Årsberetning 2025

Verden har de siste årene vært preget av krig, omfattende endringer og store sikkerhetspolitiske spenninger. Geopolitisk uro, økt proteksjonisme og handelskonflikter bidrar til økt usikkerhet og uforutsigbarhet. Disse forholdene påvirker og skaper usikkerhet både for dagens energimarked og fremdriften i den nødvendige energiomstillingen.

Fornybare energiformer som sol og vind er i rask vekst globalt. Bruken av elektrisitet har økt i mange sektorer, med en betydelig vekst i salget av elektriske kjøretøy. Til tross for denne omstillingen øker den globale etterspørselen etter energi, og etterspørselen etter kull, olje og gass. Dette bildet ble ytterligere forsterket gjennom USA og Israels angrep på Iran 28. februar og påfølgende eskalering av den militære konflikten i Midtøsten.

Det internasjonale energibyrået IEA forventer at energietterspørselen vil fortsette å øke. Fornybar elektrisitet forventes å møte en stor del av dette behovet. De fleste analysebyråer forventer at den globale etterspørselen etter olje og gass nærmer seg toppen, og at vi om få år vil se en gradvis nedgang. Likevel kreves det omfattende investeringer i ny produksjon for å balansere markedet og kompensere for naturlig produksjonsfall fra olje og gass.

Det er ti år siden det ble internasjonal enighet om Parisavtalen med mål om å begrense økningen i den globale oppvarmingen. Ifølge IEA har det internasjonale klimasamarbeidet bidratt til at verden vil klare å unngå de høyeste temperaturene, men dagens tiltak er ikke tilstrekkelig til å nå målene i Parisavtalen. Også i 2025 fortsatte klimagassutslippene og temperaturen globalt å stige.

Ulike regioner og land tilnærmer seg energiomstillingen ulikt. Europa, som er vårt viktigste marked, står overfor betydelige utfordringer både som følge av krigen i Ukraina, sikkerhetspolitikk, konkurransekraft, økonomi og klimaomstilling. EU har de siste årene etablert et omfattende rammeverk for klima og energi og viderefører innsatsen for å øke produksjonen av egen fornybar energi. Målet er ikke bare å redusere klimagassutslipp, men også å bli mindre avhengig av importert energi, samt bidra til industriutvikling og konkurransekraft.  EU har besluttet å fase ut all import av russisk gass innen høsten 2027, og en stadig større andel av importbehovet dekkes nå av LNG, spesielt fra USA. Etterspørselen etter gass i EU har gått ned etter at Russland angrep Ukraina, og det forventes at den vil reduseres ytterligere fremover. Slik prognosene ser ut vil det likevel være behov for gass i mange år fremover for en energiomstilling til samfunnsmessig akseptable kostnader. Norge har gjennom de siste årene styrket sin posisjon som en pålitelig og sikker energileverandør til Europa, og er i dag den største enkeltleverandøren av gass til kontinentet og Storbritannia.

Gassprisene har vært relativt stabile i det europeiske markedet i 2025, med en nedadgående trend gjennom året. Temperaturene har vært normale, forbruket i de ulike sektorene har vist en svak utvikling og det har vært LNG tilgjengelig i markedet. Gjennomsnittlig pris på gass på TTF (Title Transfer Facility i Nederland) i 2025 var rundt 4,70 kroner per Sm³. I årene fremover forventes det at en betydelig utbygging av LNG-produksjonen vil medføre lavere gasspriser i Europa.

Oljeprisen har variert mellom 60 og 80 dollar per fat i 2025. En svekket markedsbalanse har drevet prisene nedover.  Den globale veksten i oljeetterspørsel var i underkant av 1 million fat per dag, samtidig som produksjonen økte med rundt 3 millioner fat. Dette medførte en betydelig lagerbygging, spesielt i Kina som kjøpte mye olje for lager gjennom hele året. Dersom produksjon blir betydelig større enn etterspørsel fremover, vil prisen kunne falle ytterligere i 2026. Større kutt fra OPEC+ eller andre geopolitiske forhold som påvirker tilbudssiden kan imidlertid endre dette bildet.

Aktiviteten på norsk sokkel er høy, både innen drift, prosjekter og leting. En rekke prosjekter under utbygging vil bidra med produksjon, inntekter og utslippsreduksjoner de kommende årene. I tillegg gir prosjektene arbeidsplasser og aktivitet for leverandørindustrien. Dette legger et godt grunnlag for leveranser av olje og gass fra norsk sokkel og fra SDØE-porteføljen i lang tid fremover. Kostnadsnivået har imidlertid økt, drevet av inflasjon, utfordringer i leverandørkjedene og handelshindringer. Investeringene forventes å falle fremover, og kan skape en krevende situasjon for industrien.

Etter hvert som olje og gass fra norsk sokkel har blitt viktigere for energisikkerheten i Europa, har trusselbildet for norsk sokkel blitt skjerpet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderer det som sannsynlig at kritisk infrastruktur i Norge kan bli utsatt for sabotasjeforsøk, og understreker behovet for at norske virksomheter styrker sine forebyggende tiltak. Operatørene på sokkelen samarbeider tett med myndighetene om beredskap og sikkerhetstiltak knyttet til infrastruktur som felt, rør og kabler. For rørledningene til kontinentet og Storbritannia gjennomføres oppfølging og tilsyn mot operatøren i samarbeid med relevante sikkerhetsmyndigheter.  Videre er det etablert planer for gjenoppretting av kritisk infrastruktur ved fysiske eller digitale hendelser.

Antall alvorlige sikkerhetshendelser på norsk sokkel har vært stabilt de siste 10 årene, men med en betydelig forbedring i 2025. Fallende gjenstander og personskader dominerer hendelsesbildet. Havindustritilsynets årlige kartlegging av risikonivået på norsk sokkel viser en positiv utvikling. Det er viktig at industrien fortsetter forbedringsinnsatsen slik at antallet alvorlige hendelser reduseres ytterligere.

Siden 2015 har det vært en nedgang i utslippene av CO₂ fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. I samme periode har det vært relativt stabil produksjon. Det er flere felt og landanlegg som har besluttet omlegging til elektrifisering med kraft fra land. Det pågår prosjekter på Melkøya, samt på feltene Troll, Oseberg, Njord og Draugen. Elektrifiseringen vil gi betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030. De mest kostnadseffektive elektrifiseringsprosjektene blir gjennomført først. Prosjektene som ble vurdert for å elektrifisere Haltenbanken og Tampen ble stoppet i 2025 grunnet høye kostnader, mens arbeidet med å vurdere CO₂-reduserende tiltak på Balder/Grane og Kårstø fortsetter. I tillegg til elektrifisering gjennomføres det løpende vurdering av tiltak for energieffektivisering og konsolidering av infrastrukturen, som vil bidra til ytterligere utslippskutt. Til sammen forventes disse tiltakene å bidra til nær 40 prosent utslippsreduksjon, i tråd med bransjens egen målsetting.

Aktørbildet på norsk sokkel er i endring. Ved inngangen til 2025 var det 24 olje- og gasselskaper på norsk sokkel. Det er det laveste antallet siden produksjonen på sokkelen startet opp. Større internasjonale selskaper har redusert sin tilstedeværelse. Samtidig har det pågått en utstrakt konsolidering av selskaper på sokkelen. Norske selskaper med et tydelig fokus på olje- og gassaktivitet på norsk sokkel har vokst fram, slik som Aker BP og Vår Energi. Equinor er fortsatt den dominerende aktøren på sokkelen og opererer om lag 90 prosent av den fremtidige SDØE-produksjonen.

Det har vært en positiv utvikling i søkertallene til petroleumsfag de siste årene, noe som gir et viktig signal om interesse og tilgang på kompetanse inn mot olje og gassaktivitet.

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE per årsslutt var 243 milliarder kroner, 23 milliarder høyere enn året før. Økningen i kontantstrøm skyldes i hovedsak høyere gasspriser og høyere tariffinntekter som følge av økt eierskap i sentral gassinfrastruktur. Oppgangen ble delvis motvirket av redusert gassvolum, lavere oljepris, og høyere driftskostnader. Samlet sett er årets kontantstrøm nå den tredje høyeste som er registrert.

Total produksjon var 1 049 tusen fat oljeekvivalenter per dag (kboed), en nedgang på 15 kboed sammenlignet med året før.

Gassproduksjonen var på 108 millioner standard kubikkmeter (mill. Sm³) per dag, som er en reduksjon på fire prosent sammenlignet med året før. Reduksjonen skyldes i hovedsak revisjonsstans på Hammerfest LNG, samt lavere produksjon fra Troll grunnet kapasitetsutfordringer på Kollsnes. Gjennomsnittlig realisert gasspris var 4,86 mot 4,50 NOK per Sm³ året før. Prisene var dermed høyere enn i 2024, drevet av et stramt europeisk gassmarked, preget av høy LNG-konkurranse, robust etterspørsel og redusert russisk rørgasstilførsel.

Væskeproduksjonen var 366 kboed, en økning på 12 kboed sammenlignet med året før. Økningen skyldes hovedsakelig oppstart av Johan Castberg samt høyere produksjon fra Tyrving og Breidablikk. Dette motvirkes delvis av naturlig fall fra modne felt og redusert eierandel i Heidrun etter byttehandel med Equinor. Gjennomsnittlig realisert oljepris var 69 mot 82 USD per fat året før. Målt i norske kroner ble oljeprisen 720 mot 871 NOK per fat året før. Prisnedgangen reflekterer høy global produksjon, avtakende etterspørselsvekst og økte oljelagre, som samlet har bidratt til et mer overskuddspreget oljemarked og lagt press på prisene.

Investeringer var 29 milliarder kroner, 20 milliarder kroner lavere enn året før. Reduksjonen skyldes primært effekten av oppkjøp av sentral gassinfrastruktur på 15 milliarder kroner, samt kapitalinnskudd på 8 milliarder kroner i tilknyttet selskap i 2024. Ekskludert effektene relatert til oppkjøpet og investering i tilknyttet selskap ble investeringer i overkant av 3 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå for Snøhvit Future, og Troll fase 3 trinn 2. I tillegg bidro en større eierandel i Gassled til høyere investeringer i gassinfrastruktur.

Årsresultatet var 247 milliarder kroner, 15 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen skyldes i hovedsak høyere driftsinntekter som følge av høy gasspris, samt økte tariffinntekter som følge av økt eierskap i sentral gassinfrastruktur. I tillegg ble det i 1. kvartal innregnet en gevinst på 23 milliarder kroner for Heidrun i forbindelse med gjennomføring av bytteavtale med Equinor. Økningen ble delvis motvirket av lavere oljeinntekter som følge av reduserte priser, økte kostnader og avskrivninger.

Årsresultatet var 4 milliarder kroner høyere enn netto kontantstrøm til staten per årsslutt. Forskjellen mellom resultat og kontantstrøm i perioden skyldes i hovedsak periodisering av påløpte inntekter/kostnader mot betalte inntekter/utgifter.

Totale driftskostnader var 88 milliarder kroner, 16 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen skyldes økte produksjonskostnader, kostnader for kjøp av 3. parts gass og av- og nedskrivninger.

Produksjonskostnadene var 31 milliarder kroner, 7 milliarder kroner høyere enn året før. Økningen skyldes i hovedsak økt eierskap i sentral gassinfrastruktur. Eksklusiv gassinfrastruktur var produksjonskostnadene på nivå med samme periode i fjor.

Kostnader for kjøp av tredjeparts gass var 7 milliarder kroner, 2 milliarder kroner høyere enn året før. Oppgangen skyldes i hovedsak høyere gasspriser i kombinasjon med økte volumer.

Transportkostnadene var 7 milliarder kroner, 4 milliarder kroner lavere enn året før. Hovedårsaken er at etter oppkjøpet av sentral infrastruktur elimineres en høyere andel av transportkostnadene til feltene i SDØE-porteføljen.

Totale avskrivninger var 40 milliarder kroner, en økning på 8 milliarder kroner sammenlignet med året før. Økningen skyldes høyere avskrivninger for Gassled etter oppkjøp, Tyrihans etter byttehandel med Equinor, samt Johan Castberg og Tyrving etter produksjonsstart på feltene.

I 2025 er det regnskapsført nedskrivninger på Martin Linge på 0,5 milliarder kroner, mot reversering av tidligere nedskrivninger på 2 milliarder i 2024.

Verdsetting av utestående terminkontrakter i gassmarkedet ved utgangen av året viste en netto urealisert tap på 0,7 milliard kroner. Tapet er avsatt for i regnskapet.

Totale leteutgifter var i underkant av 2,4 milliarder kroner, hvorav netto 0,8 milliarder kroner er aktivert som balanseførte letekostnader. Petoro var deltaker i 11 letebrønner i 2025. Disse resulterte i seks funn. To karakteriseres som tekniske/ikke-kommersielle og ett er enda under evaluering. Tørre eller antatt ikke-kommersielle brønner er utgiftsført.

Bokførte eiendeler var 306 milliarder kroner per 31. desember 2025. Eiendelene består i hovedsak av driftsmidler tilhørende feltinstallasjoner, rør og landanlegg, samt kortsiktige kundefordringer. Egenkapitalen ved årets slutt var 203 milliarder kroner, en økning på 4 milliarder kroner sammenlignet med året før. Økningen skyldes at overføring til Staten er 4 milliarder lavere enn årets regnskapsmessige resultat. Samlet gjeld utgjorde 103 milliarder kroner, hvorav 76 milliarder var relatert til estimat for fremtidige fjerningsforpliktelser. Fjerningsforpliktelsene økte med 4,5 milliarder kroner sammenlignet med 2024, hovedsakelig på grunn av høyere estimater fra operatørene og renteeffekten av at fjerningstidspunktet er ett år nærmere.

I 2025 var det totalt 13 alvorlige hendelser i SDØE-porteføljen, dette gir en alvorlig hendelsesfrekvens på 0,4, og representerer en betydelig forbedring fra 0,59 i 2024. Fallende gjenstander og personskader står for de fleste hendelsene. Personskadefrekvensen var 4,96 som er en svak forverring i forhold til 4,92 i 2024. Petoro setter alltid sikkerhet først, og denne holdningen blir tydelig kommunisert gjennom selskapets forventninger til HMS-ledelse og HMS-kultur i lisensene. I et storulykkeperspektiv er Petoro opptatt av læring på tvers av porteføljen samt å sikre kvalitet i risikovurderinger. Petoro har i løpet av året gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg.

Ved utgangen av året bestod SDØE-porteføljen av 187 andeler i utvinningstillatelser, fire flere enn ved inngangen til året. I januar 2026 gjennomførte Energidepartementet tildeling i forhåndsdefinerte områder hvor ytterligere 20 utvinningstillatelser ble tildelt med SDØE-deltakelse. Som den største partneren på norsk sokkel, og med det en unik oversikt, er Petoro godt posisjonert til å se muligheter og bidra til læring på tvers av porteføljen. Selskapet arbeider derfor aktivt for å bruke sin posisjon til å skape verdier for eier.

Porteføljen består av 49 felt, hvorav 48 er produserende. Større prosjekter som Troll Fase 3 Trinn 2, Johan Sverdrup Fase 3, Snøhvit Future, Irpa, Johan Castberg Isflak, Ekofisk PPF, Troll Vest elektrifisering samt Oseberg økt gasskapasitet og del-elektrifisering er under utbygging. 

Om lag 70 prosent av gassproduksjonen kom fra feltene Troll, Ormen Lange og Oseberg. Produksjon fra de modne oljefeltene dominerer fortsatt væskeproduksjonen fra SDØE-porteføljen, selv om Johan Sverdrup utgjorde 33 prosent av produksjonen i 2025. Feltene Troll, Snorre, Oseberg, Åsgard, Heidrun, Gullfaks, Grane og Breidablikk, stod for 40 prosent av den totale væskeproduksjonen for året. Gassens andel av total produksjon utgjorde om lag to tredjedeler i 2025.

Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi fra SDØE-porteføljen. Strategien har tre prioriteringer: (1) Modne felt, hvor målet er å skape flere investeringsmuligheter, (2) Områdeutvikling, hvor målet er å finne løsninger på tvers av porteføljen, (3) Mennesker og natur, hvor målet er å ta vare på våre omgivelser.   

Gjennom en fokusert oppfølging understøttet av faglig dybdeinnsats, jobber Petoro for å forsterke mulighetene for verdiskaping med vekt på langsiktig forretningsutvikling.

Petoro var deltaker i 11 letebrønner i 2025. Disse resulterte i seks funn.  Drivis (PL532) ved Johan Castberg, Smørbukk Midt (PL094) i Åsgard-området og Omega Alfa (PL1249) i Nordsjøen anses som potensielt kommersielle funn. To karakteriseres som tekniske/ikke-kommersielle og ett er enda under evaluering.

Ved utgangen av året var porteføljens forventede gjenværende reserver 3951 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.), en nedgang på 178 millioner fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2024. Reservetilveksten var 205 millioner fat o.e. og kommer hovedsakelig fra Troll, Oseberg og Snøhvit. Med en produksjon på 383 millioner fat o.e. ga dette en reserveerstatningsgrad på 54% sammenlignet med 11% i 2024 og 16% i 2023.

Øvrig informasjon om selskapets aktiviteter i 2025 er omtalt i kapittel 3 Årets aktiviteter og resultater.

Høsten 2024 inngikk staten avtaler som innebar overgang til helstatlig eierskap i Gassled, og betydelig økt statlig eierandel i Nyhamna og Polarled. Gassinfrastrukturen er en del av SDØE og forvaltes av Petoro. I forbindelse med overtakelsen av disse andelene ble Petoro gitt et separat mandat for forvaltning av eierskapet i den sentrale gassinfrastrukturen. Viktige prinsipper er at den sentrale gassinfrastrukturen skal forvaltes separat fra resten av SDØE-porteføljen, og det skal ved beslutninger ikke legges særskilt vekt på virkningen for statens andeler i utvinningstillatelser. Aktiviteten i 2025 har vært knyttet til etablering av organisasjon, styrende dokumenter og et nytt avtaleverk med Gassco. 

Det er etablert to avtaler med Gassco for å sikre en oppfølging som er i tråd med mandatet. Den første er en operatøravtale som regulerer Gasscos alminnelige operatørskap som er underlagt eierstyring. Den andre avtalen er knyttet til samhandling mellom Gassco og Petoro knyttet til det særskilte operatørskapet, herunder arkitektfunksjonen.

Parallelt med overgangen til helstatlig eierskap har det også pågått en oppdatering av Gasscos arbeids- og beslutningsprosesser for samhandling mellom eiere, brukere og operatøren. Målet med dette arbeidet har vært å legge til rette for forbedret brukerinvolvering. Ordlyden som er etablert gir en god prosess og beslutningsstruktur.  

Med økende geopolitiske spenninger står norsk sokkel overfor et alvorlig trusselbilde. Petoro jobber aktivt med operatøren Gassco for å legge til rette for en god oppfølging av operatøren knyttet til sikkerhetsmessige forhold.

All olje, NGL, kondensat og LNG fra SDØE-porteføljen kjøpes av Equinor. SDØEs naturgass selges av Equinor sammen med Equinors egen naturgass for statens regning og risiko. Petoro har som oppgave å følge opp at Equinor utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Equinor. Målsettingen i avsetningsinstruksen er å oppnå en høyest mulig samlet verdi for Equinors og SDØEs petroleum og sikre en rettmessig fordeling av verdiskapingen.

Petoro har i 2025 hatt særlig oppmerksomhet på potensielle interesseulikheter samt saker av stor verdimessig betydning. Selskapet har prioritert saker innenfor avsetning av både olje og gass. I tillegg har Petoro hatt oppmerksomhet på i hvilken grad avsetningsmodellene oppfyller målene i avsetningsinstruksen.

Petoro er opptatt av at produktene avsettes slik at høyest mulig pris oppnås, og at porteføljens fleksibilitet utnyttes for økt verdiskaping. Optimal utvikling, regularitet og kapasitetsutnyttelse i produksjonsanlegg og infrastruktur er sentralt i dette arbeidet.

Det har blitt gjennomført utvalgte kontroller for å sikre at SDØE får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen. Petoro har gjennom året hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet på områder i instruksen. Videre har selskapet hatt utstrakt dialog med Equinor, herunder oppfølging av felles mål for kostnader og verdiskaping.

Petoro bidrar til forskning og utvikling (FoU) ved at SDØE dekker sin andel av operatørens kostnader til generell forskning og utvikling i henhold til regnskapsavtalen. Midlene disponeres av de respektive operatører. Dette utgjorde totalt 807 millioner kroner for SDØE i 2025. I tillegg kommer prosjekter rettet mot feltspesifikk kvalifisering av nye løsninger eller førstegangs bruk av teknologi i lisenser der kostnadene belastes interessentskapene. Petoro initierer i begrenset grad egne teknologiutviklingsprosjekter.

Petoros ansatte har høy faglig kompetanse og lang erfaring fra petroleumsnæringen. Den enkelte ansatte er avgjørende for selskapets leveranser og suksess. Styret legger vekt på at selskapet tilbyr konkurransedyktige betingelser, et engasjerende arbeidsmiljø og muligheter for faglig og personlig utvikling. Selskapets personalpolitikk skal sørge for at Petoro er en attraktiv arbeidsplass for dagens og nye ansatte.

Når det gjelder mangfold, inkludering og likestilling utarbeides det en årlig plan med konkrete tiltak. Dette sikrer at selskapet jobber aktivt, målrettet og planmessig med forbedringer. Mer utfyllende informasjon om området redegjøres for i selskapets bærekraftsrapport som publiseres samtidig med årsrapporten.

Ved utgangen av året hadde Petoro 79 ansatte. Kvinneandelen var 34 prosent, og er uforandret fra 2024. Selskapet har hatt minst 40 prosent kvinner i selskapets styre siden oppstart, og i 2025 var kvinneandelen i styret 57 prosent. Kvinneandelen i ledergruppen var 50 prosent, en reduksjon fra året før. Endringen skyldes at det er opprettet en ny avdeling for ivaretakelse av sentral gassinfrastruktur. Ledergruppen er følgelig utvidet og det ble rekruttert en mannlig direktør i 2025. I arbeidsmiljøutvalget og samarbeidsutvalget var fire av seks representanter kvinner, samme andel som i 2024.

Petoros lønnssystem består av ulike grupper ansatte. Det er ingen systematiske eller vesentlige forskjeller i lønnen til kvinnelige og mannlige medarbeidere i Petoro. Ytterligere redegjørelse for mangfold, inkludering og likestilling vil gis i selskapets bærekraftsrapport.

Sykefraværet var 2,2 prosent mot 1,6 prosent året før. Selskapet vurderer dette som lavt. For å fremme god helse og forebygge frafall, vektlegger selskapet tett oppfølging og dialog slik beskrevet i avtale om inkluderende arbeidsliv. Det var ingen arbeidsulykker blant selskapets ansatte i løpet av året.

Petoro arbeider aktivt og systematisk for å sikre et godt arbeidsmiljø. Selskapet har en årlig HMS-plan med forebyggende aktiviteter og tilbakemeldingene fra ansatte tyder på at de er fornøyde med arbeidsmiljøet i selskapet. I 2025 har det vært særlig viktig å ivareta arbeidsmiljøet i forbindelse med renovering av kontorlokaler og bruk av midlertidige lokaler.

Samarbeidet i selskapets arbeidsmiljøutvalg og samarbeidsutvalg danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø. Samarbeidet i utvalgene vurderes som godt.

Nærings- og fiskeridepartementet, ved næringsministeren, representerer staten som eneeier og utgjør selskapets generalforsamling og øverste myndighet.

Styret legger vekt på god eierstyring og selskapsledelse for å sikre at SDØE forvaltes på en måte som gir høyest mulig verdiskaping for eier, samt sikrer effektiv drift og en helhetlig utvikling av gassinfrastrukturen. Kravene til virksomhetsstyring følger av Reglement for økonomistyring i staten og Standarder for god eierstyring og selskapsledelse. Styret etterlever statens prinsipper for godt eierskap, slik de fremgår av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, samt relevante deler av Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, tilpasset selskapets organisasjonsform og eierskapsrammer.

Selskapets verdigrunnlag og etiske standarder er forankret i Petoros verdier og forretningsetiske retningslinjer.

Virksomhetsstyringen bygger på et styringssystem tilpasset Petoros egenart og basert på balansert målstyring, hvor målene er utformet for å understøtte selskapets strategi.

Petoro ivaretar sitt samfunnsansvar i tråd med selskapets retningslinjer.

Tiltak som understøtter selskapets arbeid med samfunnsansvar omfatter forretningsetiske retningslinjer, HMS‑erklæringen, selskapets strategi samt en personalpolitikk som fremmer mangfold, inkludering og likestilling. Petoro har ingen egen virksomhet utenfor Norge, men deltar indirekte i enkelte utenlandsaktiviteter gjennom rollen som rettighetshaver for SDØE og via avsetningsinstruksen.

Selskapet stiller seg bak formålet i åpenhetsloven, som skal fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Åpenhetsloven forplikter virksomheter til å være transparente gjennom en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Petoro publiserer denne redegjørelsen på selskapets nettsider og i årsrapportens kapittel Redegjørelse for samfunnsansvar, og i selskapets bærekraftsrapport.

Formålet med risikostyringen i Petoro er å identifisere, forstå og håndtere hvordan usikkerhet kan påvirke selskapets evne til å nå sine forretningsmål. Målet er å redusere negative konsekvenser og utnytte mulige positive effekter. Risikostyringen har både et strategisk og et operasjonelt perspektiv.

Alle forretningsaktiviteter innebærer risiko og muligheter. Risikostyringen rettes inn mot å sikre riktig balanse mellom å realisere muligheter og unngå tap. Risikostyringen på selskapsnivå er en integrert del av virksomhetsstyringen og er spesielt nært knyttet til mål- og resultatstyringsprosessen i selskapet. Bærekraft og klima er reflektert i selskapets strategi, mål og risikomatrise. I 2025 har styret hatt spesiell oppmerksomhet på reduksjon i utslipp av klimagasser og realisering av det identifiserte verdipotensialet på felt i drift.

De siste årene har det pågått et arbeid med å videreutvikle og forbedre risikostyringen i Petoro. Forbedringsarbeidet har vært initiert av styret og gjennomført i nær dialog med administrasjonen.

I tillegg til årlig gjennomgang av selskapets virksomhetsstyring, ble det i 2025 gjennomført et internrevisjonsprosjekt rettet mot Petoros oppfølgning av avsetningsinstruksen. Styret har mottatt en rapport som oppsummerer og beskriver foretatte kontrollhandlinger, funn, samt foreslåtte og gjennomførte tiltak. Resultatet er tilfredsstillende, og internkontrollen møter generelt akseptable standarder. Internrevisjonsprosjektene ble gjennomført av PwC som også har forestått den interne finansielle revisjonen av SDØE for regnskapsåret 2025.

Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Styret påser at hensiktsmessige styrings- og kontrollsystemer er etablert, og fører tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet. Instruks for styret beskriver styrets ansvar og saksbehandling. Som et sentralt virkemiddel i resultatoppfølgingen benytter styret balansert målstyring.

Arbeidet knyttet til godtgjørelsesordninger er organisert i et underutvalg bestående av to aksjonærvalgte styremedlemmer. Styret har i tillegg et risiko- og revisjonsutvalg, også sammensatt av to aksjonærvalgte medlemmer. Styret har utarbeidet en erklæring om godtgjørelse til daglig leder og ledende ansatte.

Som vedlegg til styreinstruksen har styret fastsatt utfyllende bestemmelser for hvilke saker som skal behandles av styret. Styret gjennomgår årlig selskapets etiske retningslinjer, retningslinjer for samfunnsansvar og styreinstruksen. Styremedlemmer skal rutinemessig opplyse om eierskap i selskaper eller andre forhold som kan medføre, eller gi inntrykk av, interessekonflikt. Det skal også opplyses om relasjoner til rettighetshavere i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel eller til leverandører til slike rettighetshavere.

Det enkelte styremedlem, og styret som kollegium, arbeider systematisk med å styrke sin kompetanse gjennom kurs, konferanser og faglig oppdatering innenfor relevante områder.

Styret i Petoro AS består av Arne Sigve Nylund (styreleder), Brian Bjordal (nestleder), Kristin Skofteland, Trude J. H. Fjeldstad og Anne Harris som aksjonærvalgte styremedlemmer. Hege Odden og Torbjørn Mæland er valgt av de ansatte.

Det er tegnet styre- og ledelsesansvarsforsikring på markedsmessige vilkår. Forsikringen dekker sikredes rettslige ansvar for formueskade pådratt i egenskap av deres verv, innenfor rammene av gjeldende vilkår.

For øvrig vises det til kapittel 4 Styring og kontroll i avsnittet Eierstyring og selskapsledelse.

Petoro AS ble etablert som en del av restruktureringen av statens olje- og gassvirksomhet i 2001, da Equinor (tidligere Statoil) ble delprivatisert og forvaltningen av SDØE ble lagt til Petoro AS. Selskapets virksomhet er regulert i petroleumslovens kapittel 11. Selskapets generalforsamling er Nærings- og fiskeridepartementet.

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2025, fordelt på 10 000 aksjer som eies av Den norske stat, ved Nærings- og fiskeridepartementet. Petoro har forretningskontor i Stavanger.

Petoro AS fører særskilt regnskap for alle transaksjoner knyttet til deltakerandelene i interessentskapene. Inntekter og kostnader fra SDØE-porteføljen holdes adskilt fra driften av Petoro AS. Kontantstrømmen fra porteføljen overføres til statens egne konti i Norges Bank. Porteføljens regnskap avlegges i henhold til statens kontantprinsipp og i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk.

Midler til drift av Petoro AS bevilges av staten, som er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg. Bevilgning til ordinær drift for selskapet var 452 millioner kroner inkludert merverdiavgift for 2025 sammenlignet med 399 millioner kroner i 2024.   

Totale kostnader for året var innenfor rammen av styregodkjent budsjett, selskapets bevilgning og oppdragsbrev. Årsresultatet for Petoro AS var på 11,7 millioner kroner. Styret foreslår at overskuddet overføres til annen egenkapital. Inkludert årets resultat var annen egenkapital på 45,6 millioner kroner per 31. desember 2025.

I henhold til regnskapslovens § 3-2a bekrefter styret at porteføljens og aksjeselskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde av virksomhetenes eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat, samt at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Selskapet har en tilfredsstillende egenkapital og lav finansiell risiko.

Den pågående konflikten i Midtøsten har bidratt til økt geopolitisk spenning og forsterket usikkerheten i de internasjonale energi­markedene. Utviklingen har allerede gitt utslag i olje‑ og gassprisene og understreker hvor sårbare markedene er for hendelser i politisk ustabile regioner. Fremover må olje‑ og gassindustrien fortsatt forholde seg til denne typen risiko, og det må påregnes betydelige prissvingninger som følge av geopolitisk uro og endrede markedsforutsetninger.

I Norge har det lenge vært bred politisk enighet om å videreutvikle olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Samtidig er det økte forventninger i samfunnet til hvordan selskapene kan bidra å løse samfunnsutfordringer, og det forventes at olje- og gassindustrien bidrar til energisikkerheten i Europa og reduserer sine klimagassutslipp.

Det er fortsatt betydelige mengder gjenværende olje- og gassressurser på norsk sokkel som kan legge grunnlag for produksjon, aktivitet og verdiskaping over lang tid. Ifølge Sokkeldirektoratets siste ressursanslag er 56 prosent av de totale ressursene produsert. Det er usikkerhet knyttet til produksjonsanslagene fremover og Sokkeldirektoratet har utarbeidet tre mulighetsbilder for den fremtidige produksjonen av olje og gass fram mot 2050. Alle viser at produksjonen vil falle fremover. Samtidig er det et stort utfallsrom, avhengig av leteaktivitet, utviklingen i teknologi og investeringsvilje og -evne.

Selv om etterspørselen etter gass i EU forventes å avta over tid, vil det fortsatt være behov for gass i mange år fremover.  I alle mulighetsbildene til Sokkeldirektoratet er gassproduksjonen fra norsk sokkel lavere enn det forventede importbehovet i Europa. Norsk gass forventes å være konkurransedyktig med lave kostnader og lave utslipp fra produksjon og transport. Det blir derfor viktig å opprettholde investeringene i leting og utvinning for å sikre Norges rolle som en forutsigbar, stabil og sikker energileverandør til Europa.

Petoro vil fortsatt jobbe for å opprettholde sokkelens konkurransekraft. For at oljen og gassen fra norsk sokkel skal være konkurransedyktig og relevant også i fremtiden, må den produseres med fortsatt lave kostnader og med lave klimagassutslipp. Norske myndigheter må bidra med forutsigbare og stabile rammevilkår, og tilgang på leteareal. Selskaper på sin side må være villig til å ta nødvendig risiko og gjøre investeringer i innovasjon og teknologiutvikling. De nærmeste årene vil det være særlig viktig at letepotensialet i Barentshavet blir grundig utforsket. Ved å opprettholde investeringene i leting og utvinning vil Norge være en forutsigbar, stabil og sikker energileverandør til Europa også på lenger sikt. Petoro vil som en sentral aktør med lang horisont bidra til dette.

Modne felt er kjernen i SDØE-porteføljen. Disse feltene utgjør den største verdien og har det største potensialet for nye reserver. Petoro arbeider for å kartlegge ressursgrunnlaget, bore nye brønner og gjennomføre andre tiltak for økt utvinning med lave utslipp på feltene som er i drift. Det er identifisert en rekke nye boremål på feltene, men boretakten på de faste boreinstallasjonene er lav sammenlignet med tidligere oppnådde resultater.

Med sin store portefølje har Petoro en viktig rolle i å finne løsninger på tvers av felt og funn som gir større muligheter og verdi enn løsninger innen hver enkelt lisens. Fremover er det en rekke felt- og videreutviklingsprosjekter som skal modnes frem mot investeringsbeslutning. Prosjektene inkluderer både nye funn og videreutvikling av eksisterende felt.

Som hovedeier av den sentrale gassinfrastrukturen jobber Petoro i tett samarbeid med operatøren Gassco og brukerne av gassinfrastrukturen for å sikre en fortsatt konkurransedyktig, sikker og pålitelig gassinfrastruktur.

Det forventes fortsatt olje- og gassaktivitet på norsk sokkel med lang tidshorisont og lave klimagassutslipp. Regjeringen har satt i gang arbeid med en ny Petroleumsmelding. Denne vil kunne legge føringer og skape forutsigbarhet for industrien, og blir et viktig arbeid i 2026.